Vurdering av Denis Nobles (ikke-ID) kritikk av darwinismen
Jonathan Wells; 16. august 2022 Oversatt herfra

Redaktørens notat: Forrige uke slo ateistbiolog Jerry Coyne ved 'Why Evolution Is True', til mot fysiolog Denis Noble og hans (ikke-ID) kritikk av nydarwinismen. (Se, "Denis Noble går mot darwinistisk evolusjon igjen, scorer selvmål.") Discovery Institute-biolog Jonathan Wells veide Nobles sak i Zombie Science: More Icons of Evolution. Med tillatelse fra Dr. Wells, er det som følger et utdrag.
Fruktfluer med ubrukelige ekstra vinger eller manglende ben har lært oss noe om utviklingsgenetikk, men ingenting om hvordan evolusjon kan bygge ny form og funksjon. Alle bevisene peker mot én konklusjon: Uansett hva vi gjør med DNAet til et fruktfluefoster, er det bare tre mulige utfall: en normal fruktflue, en defekt fruktflue eller en død fruktflue. Ikke engang en hestebrems, langt mindre en hest.

Bilde 1. Noble sterk mot gensentrisme

Denis Nobles sak
Den britiske biologen Denis Noble la fram saken slik: "Med fin nok oppløsning må eggcellen inneholde enda mer informasjon enn genomet. Hvis det måtte kodes digitalt for å gjøre det mulig for oss å 'lagre' all informasjonen som er nødvendig for å gjenskape liv i, for eksempel, et fjerntliggende ekstra solsystem ved å sende det ut i en informasjonskapsel for 'Jordliv', mistenker jeg sterkt at det meste av den informasjonen, ville være ikke-genomisk."
I samme artikkel fra 2008 skrev Noble: "Vi snakker om gennettverk, mastergener og genbrytere. Disse metaforene har også drevet ideen om genetisk (DNA) determinisme. Men det er ingen rene gennettverk!" Hvert nettverk, i det minste, "er et gen-protein-lipid-cellenettverk. Det gir egentlig ikke mening å se på genet som fungerer, uten resten av cellemaskineriet. Så hvis dette nettverket er en del av et 'genetisk program', så er ikke det genetiske programmet et DNA-program." (1)

Bilde 2. James Shaphiro

Den tredje evolusjonsveien
I 2014 startet [James] Shapiro, sammen med ... Noble og nettstedsutvikler Raju Pookottil, et nettforum for forskere og andre lærde som "ser behovet for en dypere og mer fullstendig utforskning av alle aspekter av den evolusjonære prosessen." De kalte virksomheten deres for den tredje evolusjonsveien, og mange lærde er nå tilknyttet den. Nettstedet gjør det klart at det og forskerne som er oppført på det "ikke støtter eller abonnerer på" kreasjonisme eller intelligent design. (2) Ikke desto mindre viser det en økende misnøye med moderne evolusjonsteori. I følge [Susan] Mazur har gruppen blitt kalt "Oxford 50." (3)

I 2015 publiserte Nature en meningsutveksling blant forskere som mener at evolusjonsteorien trenger å tenkes på nytt, og forskere som mener den er fin som den er.
De som mener at teorien trenger å tenke nytt på, antydet at de som forsvarer den, kan bli "hjemsøkt av spekteret av intelligent design" og dermed ønsker "å vise en samlet front overfor de som er fiendtlige mot vitenskapen". Ikke desto mindre konkluderte førstnevnte, at nylige funn på flere felt krever en "konseptuell endring i evolusjonsbiologien."(4) Disse samme forskerne publiserte også en artikkel der de foreslo "et alternativt konseptuelt rammeverk" som de kalte den "utvidede evolusjonssyntesen", som beholder det grunnleggende i evolusjonsteorien "men er forskjellig i sin vektlegging av rollen til konstruktive prosesser, i utvikling og evolusjon." (5)

Bilde 3. Svakhet ved neo-darwinismen

"Et nytt konseptuelt rammeverk"
Også i 2015 publiserte Noble en artikkel som argumenterte for "et nytt konseptuelt rammeverk" innen evolusjonsbiologi. Noble kritiserte ideen om at DNA inneholder en "blåkopi" for organismen og hevdet at den neo-darwinistiske oppfatningen var feil. I stedet forstås en organisme best som et nettverk der "det ikke er noe privilegert årsaksnivå" og som oppfører seg som en helhet. (6) Den amerikanske biologen Clarence Williams kritiserte Noble og insisterte på at "ny-darwinisme er helt grei". Noble svarte at et 'ærlig svar' på nye bevis innen biologi "er å si at de sentrale prinsippene i nydarwinismen ikke lenger er gyldige." (7,8)

Noble og flere andre - særlig den østerrikske biologen Gerd Müller - arrangerte et offentlig møte for å diskutere en utvidet evolusjonssyntese ved Royal Society i London i november 2016. Inviterte foredragsholdere inkluderte blant andre Noble, Shapiro og Müller. (9,10)

Referanser
1. Denis Noble, "Genes and causation," Philosophical Transactions of the Royal Society of London A 366 (2008): 3001-3015. doi:10.1098/rsta.2008.0086. PMID:18559318.
2. The Third Way: Evolution in the Era of Genomics and Epigenomics. http://www.thethirdwayofevolution.com.
3. Suzan Mazur, The Paradigm Shifters: Overthrowing ‘the Hegemony of the Culture of Darwin’ (New York: Caswell Books, 2015), 1.
4. Kevin Laland, Tobias Uller, Marc Feldman, Kim Sterelny, Gerd B. Müller, Armin Moczek, Eva Jablonka, John Odling-Smee, Gregory A. Wray, Hopi E. Hoekstra, Douglas J. Futuyma, Richard E. Lenski, Trudy F. C. Mackay, Dolph Schluter, and Joan E. Strassmann, "Does evolutionary theory need a rethink?" Nature 514 (2014): 161-164. doi:10.1038/514161a. PMID:25297418.
5. Kevin N. Laland, Tobias Uller, Marcus W. Feldman, Kim Sterelny, Gerd B. Müller, Armin Moczek, Eva Jablonka, and John Odling-Smee, "The extended evolutionary synthesis: its structure, assumptions and predictions," Proceedings of the Royal Society of London B 282 (2015): 20151019. doi:10.1098/rspb.2015.1019. PMID:26246559.
6. Denis Noble, "Evolution beyond neo-Darwinism: A new conceptual framework," Journal of Experimental Biology 218 (2015): 7-13. doi:10.1242/jeb.106310. PMID:25568446.
7. Clarence A. Williams, "Neo-Darwinism is just fine," Journal of Experimental Biology 218 (2015): 2658-2659. doi:10.1242/jeb.125088. PMID:26290594.
8. Denis Noble, "Central tenets of neo-Darwinism broken. Response to ‘Neo-Darwinism is just fine’," Journal of Experimental Biology 218 (2015): 2659. doi:10.1242/jeb.125526. PMID:26290595.
9. "New trends in evolutionary biology: Biological, philosophical and social science perspectives," Royal Society of London (November 7-9, 2016). https://royalsociety.org/ science-events-and-lectures/2016/11/evolutionary-biology/.
10. Suzan Mazur, Royal Society: The Public Evolution Summit (New York: Caswell Books, 2016).

Jonathan Wells
Senior stipendiat, ved Senter for vitenskap og kultur,
Jonathan Wells har mottatt to Ph.D.s, en i molekylær- og cellebiologi fra University of California i Berkeley, og en i religionsvitenskap fra Yale University. Han er seniorstipendiat ved Discovery Institutes Center for Science and Culture, og har tidligere jobbet som postdoktor forskningsbiolog ved University of California i Berkeley og veileder for et medisinsk laboratorium i Fairfield, California. Han underviste også i biologi ved California State University i Hayward og fortsetter å forelese om emnet.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund